Nynorsk e bortkasta tid. Ivar Åsen gidda ikke engang å ta me den nord-norske dialekta til det såkalte nye landsmålet.
-
We have updated our Community Code of Conduct. Please read through the new rules for the forum that are an integral part of Paradox Interactive’s User Agreement.
Det var tilfellet med alle dialekter som hadde hatt kontakt med resten av verden. Målet med Landsmål var å skape et norsk språk som var nært mellomnorsk, et teoretisk proto-språk som ble snakket i Norge mellom gammelnorsk og unionstiden.
Målet var ikke å gå tilbake til mellomnorsk, men å skape et norsk språk, slik det ville vært uten at det ble påvirket av Dansk, Tysk og Engelsk.
Nord-norge, var sterkt påvirket av Dansk og Tysk pågrunn av tørrfiskhandelen med Europa. Og skolering i nord-norge var sterkt påvirket av Dansk, særlig i Finnmark.
Skolering?
(Og jeg tvivler på, at engelsk havde haft stor indflydelse dengang.)
I nordnorge ble det sendt lærere, og skolegangen gikk i kostskole.
Mellom England og Norge var det stor kommunikasjon igjennom handel, den norske handelsflåten ble mye brukt. Sjøfolk fra Oslofjorden og Nordnorge ble mye brukt. Nordmenn migrerte også til Amerika, og en del kom hjem igjen. England var norges naturlige rival, på grunn av deres kontroll over verdenshavene.
Dessuten er det snakk om kontakt også under mellomnorsk perioden fra svartedauen frem til 1536. I den perioden var det Hansastatene som tok over handelen i Norge, og handel med England var spesielt sterk.
Poenget at de dialektene som hadde hatt kontakt med andre språk ikke skulle brukes som grunnlag for Landsmålet. Dialektene Ivar Aasen valgte var basert på at de hadde hatt lite kontakt med omverden, og han lette særlig etter fellestrekk mellom dem.
Det var dog først i slutningen af 1800 tallet og senere.
Og svartedauen hvad er det?
Det er jo Ivar Aasens samtid det, ifølge Wikipedia ble han født i 1813 of døde i 1896.
Svartedauen er "The Black Death"
Hmm. Sånn sett gir nynorsk mer mening. En mer puristisk norsk. Nynorsk på skolen er ikke populært og en studie viser at elever syntes svensk er enklere. Er det ikke mer praktisk å lære svensk enn et skriftmål få bruker utenfor vestlandet?
Landsmål er et utrolig viktig verk av betydning for norsk identitet, men størst betydning har landsmål for filliologi. Betydningen nynorsk har for norsk idag i sin form, nynorsk har historisk betydning, men den har blitt svekket av samnorsk til den har mistet sin funksjon.
Hadde vi lært Høgnorsk hadde det vært mer fornuftig.
Hvis du spør meg er det upraktisk å ha mer enn en offisiell skriftlig standard. Det fører til misnøye blant skoleeelever, både de med bokmål og nynorsk som hovedmål. Og siden man er lovpålagt å lære begge uansett, slik at alle skal forstå alle andre, resulterer det egentlig i at alle lærer de samme to standardene. Det er overflødig. Jeg bryr meg egentlig ikke om hvilken vi bruker, så lenge det bare er en standard. Norske dialekter er for ulike til å lage en som passer perfekt til alle, og språkstriden er i bunn og grunnen bare en uløst konflikt fra nasjonalromantisk tid.
Det er fullt mulig at talespråket vil tilpasse seg også og bli mer homogent, noe mange utvilsomt vil vise motstand for. Men språk er alltid i endring, og det er bortkastet tid å prøve å hindre det. Vi har allerede sett at særlig bydialekter går nærmere hverandre.
(Summary for you Anglophones in the thread: Norwegian linguistic politics is complicated.)
Det er fullt mulig at talespråket vil tilpasse seg også og bli mer homogent, noe mange utvilsomt vil vise motstand for. Men språk er alltid i endring, og det er bortkastet tid å prøve å hindre det. Vi har allerede sett at særlig bydialekter går nærmere hverandre.
(Summary for you Anglophones in the thread: Norwegian linguistic politics is complicated.)
Idag er det egentlig ingen språkstrid lenger. Nynorsk har blitt "fordansket" og Riksmål har blitt normalisert. Og på vestlandet blir det færre og færre nynorskkommuner.
Landsmål har en plass i norskspråkhistorie, fordi Ivar Aasen er en så viktig karakter i filliologien. En banebrytende person som har hatt utrolig mye å si for språkforståelse. Men kampen er tapt, dialektene går mot normalisering, og skriftmålet også.
Det er Ivar Aasens alternative historie mot virkeligheten.
Landsmål har en plass i norskspråkhistorie, fordi Ivar Aasen er en så viktig karakter i filliologien. En banebrytende person som har hatt utrolig mye å si for språkforståelse. Men kampen er tapt, dialektene går mot normalisering, og skriftmålet også.
Det er Ivar Aasens alternative historie mot virkeligheten.
Ifølge wiki lavede han nynorsk omkring 1850. Det er for tidligt, til at emigreringen til Midtvesten rigtig havde taget fart. Plus sprogpåvirking er ikke instantan, men tager tid.
Så dauen er nynorsk for døden? Interessant.
Ja og nej. Det er formentlig uundgåligt at nogle dialekter forsvinder/udvaskes, men i modsætning til os danskere og svenskerne, så prøver i nordmænd at bevare dem og er stolte af dem. Er der ikke noget med, at dialekter eksempelvis høres i nyhederne og er med i film og serier hele tiden, og ikke kun når en bondeknold skal bruges? Det har stor modvægt mod fuldstændig dialektdød, som vi er godt på vej mod her i Danmark.
Men som sagt, noget vil altid ændres -- i hvert fald hvis I har haft lige så lokale dialekter som os. Eksempelvis havde Møn to dialekter. Den ene halvdel var mere konservativ i sproget end den anden og denne forskel stammede fra udskiftningen i slutningen af 1700--tallet.
Ikke nødvendigvis.
True. Which also means that while you can say us Danes are mad for having had a comma war since 1918 I can say you Norwegians are insane for having had an outright language war for 150+ years.
Det er et spesialtilfelle for pesten, og heter dette på bokmål. Som regel er det døden/dauden på nynorsk.
Nei, "Svartedauen" er bokmål. Ikkje spør meg kvifor "Svartedøden" ellere "Sortedøden" ikkje er godkjent på det språket, men det heiter "Svartedauden" på nynorsk.
Tror du misforsto meg. Jeg mente at det bare heter "dauen" for pesten i bokmål, ikke ellers, og at substantivet vanligvis er døden eller dauden i nynorsk. Med andre ord, jeg er helt enig med deg.
Nordmenn begynte å dra til Amerika allerede på 1600-tallet, generelt har Norge og nordmenn god tradisjon for å reise og å være internasjonale. Veldig mye har blitt tapt på grunn av nasjonsbyggingen.
Mye mindre de siste årene, trenden i byene er normalisering, og det er mindre kjærlighet for å beholde dialektene.
Det var dog ikke i stor stil og disse emigranter kom ikke rigtig tilbage.
Kedeligt at høre; hvad ændredes?
Det som har endret seg er at skolen misslykkes i å lære folk norsk. Hele tiden er det endringer som skal tvinge sammen språkene til å bli samnorsk. Dialektene blir presset frem av staten i statskanalen. De unge ser ikke på nyhetene, de leser heller ikke mediene, skrivefeil og dårlig språk har blitt normen. Og norsk språkrelativisme og snillisme gjør ingenting for å rette på elevene eller skape rammer for godt språk. De unge er ofte mer tiltrukket mot Engelsk. Og de som har språkinteresse blir enten en del av relativismen som er sterkt tilstede i språkfagmiljøene, eller så trekkes de mot å normere språket.
Blant vanlige folk har det i byene blitt lavstatus å ha dialekt, mange blir derfor kvitt sin egen dialekt til fordel for normaliseringen. En stor del av det har også med kontakten mellom de større stedene i Norge. For å kunne kommunisere må man normalisere. En del har også med at folk blir tvunget ut av landsdelene sine, forskjellige grunner til det. En del er norsk desentraliseringspolitikk. Østlandet blir rammet mye av det, de vil ikke bo i distriktene, så de bosetter seg i forsteder nært byene i de andre regionene. Men siden østlandsdialekten er høystatus legger de ikke over til den lokale dialekten. De som flytter fra distriktene har lavstatusdialekt, og skifter derfor til bydialektene.
Det har ikke vært debatt om språk, folk er lei. Og konsekvensen har vært dårlige norsk kunnskaper. Det har blitt til at distriktsdialekt er lavstatus.
Nå har jeg aldri fokusert stort på dette temaet men har bare hørt at det er i Oslo dialekter har lavstatus.
Når språkendring blir tema i familien min, slik som det med kj lyden, spør jeg hvorfor vi ikke snakker norrøn lenger. Språk har alltid endret seg. Så lenge dialekter ikke har et press for å skilles ut kan de potensielt blomstre igjen i fremtiden. Hvis vi tar det engelske språk som eksempel så ser vi at folk liker de ulike dialektene fra andre engelskpråklige nasjoner. Dialekt er en god måte å vise karakter i video og norsk film har blitt litt bedre på dette. Mer dialekt i tegnefilmer og animasjoner er noe jeg hadde satt pris på.
Når språkendring blir tema i familien min, slik som det med kj lyden, spør jeg hvorfor vi ikke snakker norrøn lenger. Språk har alltid endret seg. Så lenge dialekter ikke har et press for å skilles ut kan de potensielt blomstre igjen i fremtiden. Hvis vi tar det engelske språk som eksempel så ser vi at folk liker de ulike dialektene fra andre engelskpråklige nasjoner. Dialekt er en god måte å vise karakter i video og norsk film har blitt litt bedre på dette. Mer dialekt i tegnefilmer og animasjoner er noe jeg hadde satt pris på.
Det er ikke bare i Oslo. Det er slik med alle de regionale byene, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bodø, Mo i Rana, Hammerfest, etc.
Normaliseringen gjør bydialektene mer lik hverandre, gjør at bydialektene sprer seg ut i distriktene nært byene. Men dialektene blir nok ikke borte, det blir bare mer slik det er i Sverige og Danmark.
Høy- og lav-status er ikke noe som veldig mange går inn for å skape. Det handler mer om inntrykk som blir kommunisert ikke verbalt, ofte av folks egen selvfølelse.
Jeg har opplevd i nordnorge at noen nekter å snakke med folk som har østlandsk dialekt, fordi de var flau over sin egen dialekt.